Syriske leger må gi hemmelig helsehjelp i egen stue


Leger og pasienter blir arrestert og torturert av syriske sikkerhetstjenester. – Det foregår en målrettet aksjon for å hindre at mennesker som er såret i urolighetene får medisinsk hjelp, sier lege Morten Rostrup i Leger Uten Grenser.

De færreste tør å oppsøke offentlige sykehus i frykt for å bli torturert eller arrestert av sikkerhetsstyrkene. Lokale leger er tvunget til å behandle skadde på provisoriske og hemmelige klinikker i private leiligheter og gårdsbruk.

- Vanlige rom blir brukt som operasjonsstuer. De hygieniske forholdene er vanskelige, og anestesi er mangelvare, sier Rostrup.

Myndighetene forbyr privatpersoner å oppbevare medisiner og grunnleggende medisinsk utstyr, slik som gasbind. I følge en syrisk lege som ønsker å være anonym, tar sikkerhetsstyrkene seg inn i private hjem på jakt etter medisinske forsyninger.

– De angriper og ødelegger de provisoriske klinikkene, sier legen.

Torturerer leger
Sikkerheten er den største bekymringen for legene som arbeider på de hemmelige klinikkene. Når volden råder må behandling gis raskt, siden helsearbeidere og pasienter stadig må flytte på seg for å unngå å bli oppdaget.

- Vi blir hele tiden forfulgt av sikkerhetsstyrkene, og mange av oss har blitt arrestert og torturert, sier en annen syrisk lege.

Det er ekstremt vanskelig for de hemmelige klinikkene å gi postoperativ oppfølging og behandling for store traumer. De får heller ikke blod fra landets eneste blodbank, som er kontrollert av Syrias forsvarsdepartement.

Målrettet aksjon mot medisinsk hjelp
Leger Uten Grenser har ikke fått tillatelse til å jobbe i Syria, men har samlet vitnesbyrd fra syriske pasienter i Jordan og Libanon, samt fra leger inne i Syria. Konklusjonen er klar: Det foregår en målrettet aksjon for å hindre at mot mennesker som er såret i urolighetene i landet, får medisisnk hjelp.

- Det syriske regimet driver systematisk og nådeløs undertrykkelse av mennesker som er såret i demonstrasjoner, og av helsearbeiderne som prøver å hjelpe dem, sier Rostrup.

På offentlige sykehus må sårede personer bruke falskt navn for å skjule sin identitet. Av og til ser leger seg nødt til å gi falske diagnoser, da sikkerhetstyrkene er på jakt etter pasienter med skader som kan ha blitt påført i protester og demonstrasjoner.

Krever stans i overgrepene
- Det er avgjørende at syriske myndigheter sørger for at alle få helsehjelp. Pasienter må få behandling uten å bli diskriminert eller risikere å bli utsatt overgrep og tortur, og helsearbeidere må kunne etterleve grunnleggende medisinsk etikk uten å risikere livet, sier Rostrup.

For øyeblikket er Leger Uten Grensers medisinske nødhjelp i Syria begrenset. I flere måneder har hjelpeorganisasjonen søkt myndighetene om tillatelse til å hjelpe de sårede i Syria, så langt uten hell. Men Leger Uten Grenser behandler syriske pasienter i Jordan og Libanon og støtter de hemmelige klinikkene med å gi medisiner og medisinsk utstyr.