Målrettet vold mot sivile i Sør-Sudan


Kampene i Jonglei i Sør-Sudan rammer sivile, sykehus og vannkilder. – Svært urovekkende, sier Rakel Ludviksen i Leger Uten Grenser.
PLYNDRET OG BRENT NED: Landsbyen Lekwongole eksisterer nærmest ikke lenger, etter at den ble utsatt for brutale angrep. Alt som står igjen av Leger Uten Grensers klinikk, er betonggulv og -vegger. Foto: Heather Whelan/Leger Uten Grenser

PLYNDRET OG BRENT NED: Landsbyen Lekwongole eksisterer nærmest ikke lenger, etter at den ble utsatt for brutale angrep. Alt som står igjen av Leger Uten Grensers klinikk, er betonggulv og -vegger. Foto: Heather Whelan/Leger Uten Grenser

Les også:
"Jeg vet ikke engang hva som har skjedd med datteren min."
"Hvis du holder deg under vann, finner de deg ikke."

Volden i delstaten Jonglei i Sør-Sudan fortsetter, og Leger Uten Grenser er ekstremt bekymret for det urovekkende mønsteret angrepene tar, der sivile og deres knappe ressurser er bevisste mål for væpnede grupper på alle sider. Sykehus, klinikker og vannkilder blir angrepet.

- Vi ser nå en voldsspiral i hele det nordlige Jonglei. Det virker som om det føres en taktikk som innebærer å frata mennesker livsnødvendigheter akkurat når de har størst behov for dem, sier Rakel Ludviksen, sykepleier i Leger Uten Grenser.

Ekstrem vold
Angrepene i Jonglei er svært brutale. En kvinne som ble behandlet for skuddsår ved Leger Uten Grensers sykehus i Pibor, sa at hun hadde flyktet med mann, barn og 15 andre familiemedlemmer. Etter elleve timer ble de funnet av en gruppe menn. Så begynte mennene å skyte.

- Vi sprang til alle kanter. Babyen min ble truffet, og jeg ble skutt i låret. Jeg prøvde å gjemme meg i gresset, men de fant meg fordi babyen min gråt. De begynte å slå datteren min helt til hun ble stille. De forlot oss først da de trodde vi var døde, sier hun.

Leger Uten Grenser behandlet kvinnens sønn for skuddsår i brystet. Han overlevde.

- Det er fortsatt mange kvinner og barn som kommer til oss med skudd-, stikk- og slagskader. Ofte er sårene infisert, fordi de har gjemt seg en stund i frykt for angrep, sier Ludviksen.

Bare aske igjen
Sivile har flyktet fra landsbyen og gjemmer seg med ingen eller minimal ly over hodet, begrenset tilgang til mat, og de er i stor fare for å bli smittet av sykdommer. Når de kommer tilbake til hjemstedene sine, finner de ofte bare aske der huset deres pleide å være.

- Menneskene kommer ut fra gjemmestedene sine i løpet av dagen for å finne mat eller for å få medisinsk hjelp, men om natten er de tilbake på sine skjulesteder hvor de står i fare for å pådra seg malaria og luftveisinfeksjoner, sier Ludviksen.

Mer enn halvparten av konsultasjonene på Leger Uten Grensers sykehus i Pibor siden 7. januar har vært for malaria.

Leger Uten Grenser har jobbet i Sør-Sudan siden 1983, og driver i dag mer enn et dusin prosjekter som dekker åtte delstater. I 2011 ble Leger Uten Grensers klinikker i Lekwongole, Pibor og Pierie ødelagt og plyndret under kamper mellom ulike etniske grupper. Leger Uten Grenser fordømmer målrettet vold mot sivile og helseklinikker.

Les også:
"Jeg vet ikke engang hva som har skjedd med datteren min."
"Hvis du holder deg under vann, finner de deg ikke."