Hva er situasjonen i Den sentralafrikanske republikk? 

Den sentralafrikanske republikk ligger midt i Afrika og har nesten like mange innbyggere som Norge. Nesten tre millioner mennesker er avhengig av nødhjelp for å overleve, ifølge FN.

Konflikten i Den sentralafrikanske republikk startet i 2013 og har ført til enorme lidelser for sivilbefolkningen. 

Harde kamper, vold, drap, plyndring og angrep på landsbyer har tvunget langt over én million mennesker på flukt. 

I starten av 2021 var teamene våre vitne til en forverring av sikkerhetssituasjonen flere steder i landet. 

Den humanitære krisen i landet og de sivile lidelsene har vært på glemte kriser listen til Leger Uten Grenser nesten hvert år.

Glemt krise 2021: Den glemte krisen fortsetter i Den sentralafrikanske republikk 

Hva gjør Leger Uten Grenser i Den sentralafrikanske republikk? 

Leger Uten Grenser har jobbet i Den sentralafrikanske republikk siden 1997, og driver i dag prosjekter i åtte provinser og i hovedstaden Bangui. Her jobber vi blant annet med akutthelsehjelp, mor- og barnehelse, kirurgi og behandling for sykdommer som malaria, hiv og tuberkulose. 

I 2021 utførte vi blant annet 890.100 pasientkonsultasjoner, sørget for 490.800 malariabehandlinger, hadde 69.800 innleggelser og assisterte ved 17.300 fødsler. Vi støttet også 6110 hiv-pasienter med behandling, og ga behandlet 6500 ofre for seksualisert vold.  

Artikkelen fortsetter under bildet

Hiv / aids - en av de ledende årsakene til at voksne dør

For voksne er hiv/aids en av de vanligste dødsårsakene i landet. Dette på tross av at landet har en relativt lav andel hiv-pasienter. Likevel er bare rundt halvparten av hiv-smittede i behandling, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS. Det mangler ofte riktige medisiner på helsesentre og klinikker, og mange vet ikke at de har viruset.

Når pasienter ikke får medisiner, eller får avbrutt behandling, oppstår det komplikasjoner og i verste fall utvikler man den dødelige sykdommen aids. Leger Uten Grenser sørger for at tusenvis av hiv-pasienter får behandling hvert år, og vi har også et eget hiv/tuberkulose-prosjekt i Bangui. Her blir hiv-pasienter som har utviklet alvorlig sykdom innlagt og får behandling. Vi gir også psykososial oppfølging til pasienter og familie. 

I tillegg har vi også satt opp samfunnsbaserte prosjekter flere steder i landet for å sørge for at flere får hiv-medisiner. Det betyr at en i landsbyen kan hente gratis medisiner til hele lokalsamfunnet sitt, en reise som for mange er lang og kostbar. 

På bildet under ser du Mathurine (43). Da hun ankom sykehuset hvor vi jobber i Bangui var hun ikke ved bevissthet. Hun led av tuberkulose og hadde lesjoner i munnen. Hun kunne knapt puste, spyttet blod og lungene var fylt med væske. Hun fikk raskt satt i gang behandling. I tillegg til behandling fikk hun også psykososial støtte da hun ønsket, da prosjektet også har fokus på å bryte ned stigma og skam.

Les mer: Slik jobber vi med hiv/aids 

Gjentatte angrep 

Den svært ustabile sikkerhetssituasjonen gjør det vanskelig for hjelpearbeidere å nå flere lokalsamfunn som har begrenset tilgang til annen helsehjelp. 

Mange organisasjoner trekker seg ut og vi har flere ganger måtte stenge ned prosjekter midlertidig på grunn av angrep.  

Det gjør at mange ikke får behandling for sykdommer som malaria og diaré, sykdommer som enkelt kan behandles hvis man oppsøker helsehjelp i tide. 

Mange av innbyggerne lever fremdeles i frykt for vold, seksuelle overgrep eller angrep på landsbyer.

Det er et svakt offentlig helsevesen, og mange har lang og farlig reisevei til nærmeste sykehus eller klinikk.

Les mer: – Drømmen min er å finne et sted der vi kan slå oss til ro for alltid

Store helsebehov

Det er altfor få leger, sykehus og klinikker, og det er ikke nok medisiner og utstyr. Mangel på god infrastruktur og lange og farlige reiseveier til nærmeste sykehus gjør at mennesker dør av sykdommer man enkelt kunne ha behandlet om man hadde fått helsehjelp i tide. Pasientene våre forteller at de flykter fra påtente hus, ekstrem vold, drap og overgrep. 

Angrep mot humanitærhjelp forverrer den allerede desperate situasjonen. Bare mellom september 2018 og februar 2019 ble det registrert 171 sikkerhetsepisoder mot internasjonale og lokale hjelpeorganiasjoner.  

1 av 3 på flukt

Den sentralafrikanske republikk har i årevis vært preget av brutale angrep mot sivilbefolkningen, også drap og seksuelle overgrep. Hele landsbyer har blitt forlatt og brent, også områder hvor internt fordrevne har søkt trygghet. Flere enn halvparten av landets innbyggere har behov for humanitærhjelp. I 2022 er flere enn 600.000 mennesker tvunget på flukt i eget land. Hundretusener av sentralafrikanere har også siden 2013 flyktet til naboland. 

Les mer: Gjentatte angrep mot humanitærhjelp fører til enorme lidelser for sivilbefolkningen

Utrygg abort og seksualisert vold

Daglig blir kvinner, menn og barn utsatt for seksuelle overgrep, og ofte lider ofrene i stillhet. Seksualisert vold er tabubelagt i landet, og mange skammer seg over det de har blitt utsatt for.

Leger Uten Grenser behandler tusenvis av ofre for seksualisert vold hvert år i hovedstaden, Bangui. Ofrene får både medisinsk og mentalhelsehjelp, og behovene er store. arbeidet vårt også utenfor byen. Hvis man blir utsatt for voldtekt kan man hvis man får hjelp innen 72 timer, få forebyggende piller mot hiv-infeksjon og angrepille.

Uønskede svangerskap kan føre til at kvinner uten trygge alternativer får utført utrygg abort. Utrygg abort er en av de ledende årsakene til mødredødelighet i prosjektene våre i hovedstaden. Både seksualisert vold og utrygg abort er alt for utbredt og en akutt krise i hovedstaden. 

Glemt krise 2023: – Det der er typiske etseskader etter forsøk på abort med kjemikalier

Artikkelen fortsetter under videoen

Malaria og meslinger rammer ofte de minste

Det er høy barnedødelighet i Den sentralafrikanske republikk. Malaria er én av de ledende årsaken til dette. Mennesker på flukt kan være nødt til å sove under åpen himmel og uten myggnett, noe som øker risikoen for å bli stukket av malariamygg. Barn som i tillegg lider av underernæring eller andre sykdommer er ekstra sårbare for å bli syke. Det er heller ikke alle barn som er vaksinert mot sykdommer som meslinger. Våren 2020 ble Den sentralafrikanske republikk rammet av det nest største meslingutbruddet i landet på to tiår. Meslinger er ekstremt smittsomt og små barn og gravide er ekstra utsatt for å dø av sykdommen. 

Les mer: Tilgang til medisiner og vaksiner

Mor- og barnehelse

Mødredødeligheten er høy i Den sentralafrikanske republikk og mange føder hjemme uten medisinsk tilsyn.

Det øker risikoen for komplikasjoner både for mor og barn. Mange har lang reisevei til nærmeste sykehus eller klinikk, og flere har ikke råd til transport. Vi har derfor flere mødrehelseprosjekter i landet, også et dedikert sykehus i hovedstaden. På bildet ser du Clara med sin nyfødte lille gutt. Han ble tatt med keisersnitt og alt gikk bra med dem begge. Spesialisert helsehjelp som keisersnitt kan være utfordrende i landet og hvis det oppstår komplikasjoner under fødsel, kan dette være livstruende for mor og barn. 

Les mer: Slik jobber vi med mødrehelse