VARME: En liten kongolesisk gutt med malaria blir pakket inn i et overlevelsesteppe for å få opp kroppstemperaturen. Foto: Robin Meldrum
Les også:
Verdens malariadag 2012: Voldsom malariaøkning i DR Kongo
Fakta om malaria
Solen gikk ned, og Mitumba-fjellene ble røkaktig blå i det fjerne. Mødre satt stille i kø på en trebenk foran sykepleierposten i pediatriteltet. Barna som lå på fangene deres, var nettopp skrevet inn, og hadde ikke krefter til å protestere når sykepleierne med hodelykter lette fram blodårer til å sette drypp i.
Disse barna har alvorlig malaria: en kombinasjon av tegn og symptomer, laboratorieresultater (når de finnes), og infeksjon av en type malariaparasitt som heter Plasmodium falciparum.
Etter at parasitten har trengt seg inn gjennom den bor-aktige snabelen til en blodtørstig hunn av myggarten anopheles, begynner den å formere seg raskt. Som en mikroskopisk rivningskule, knuser parasitten røde blodlegemer og etterlater barna alvorlig blodfattige, og den setter seg i blodårer i hjernen, hvor den forårsaker kramper, koma og død.
Tid betyr alt. Hvis behandlingen forsinkes, formerer parasitten seg ukontrollert, og det er for sent for barnet.
I koma
Sammen med vakthavende sykepleier Lejuif startet jeg med det barnet som så ut i til å være i dårligst form. 18 måneder gamle Bahati hadde kalde føtter, et tegn på at han var i sjokk. Vi fikk ingen respons da vi gned ham hardt på brystet; han var i koma. Brystet gikk kraftig opp og ned; det var vanskelig for ham å puste. Hemoglobinet hans var lavt, altså kunne de røde blodlegemene hans kun holde på små mengder oksygen. Han trengte blodoverføring umiddelbart.
Under en himmel tett med stjerner tok vi ham hastig fra teltet til bygningen som huser intensivavdelingen. Her har vi en oksygenkonsentrator som vi brukte til å hjelpe ham å puste mens vi satte et drypp, ga ham malariamedisin, og forberedte blodoverføring.
Når et barn trenger blod, må familiene gi det. Moren til Bahati hadde gått 15 kilometer langs en kjerrevei fra gullgruvebyen Misisi, uten partneren sin. Hun var gravid, så hun kunne ikke gi blod. Vi hadde heller ikke riktig blodtype i fryseren.
Sykepleier Wilondja gikk tilbake til pediatriteltet og klarte å overtale en av de andre foreldrene til å gi blod.
Vi kunne ikke utelukke hjernehinnebetennelse eller andre infeksjoner – spesielt ettersom Bahati dagen før hadde fått tradisjonell behandling som gikk ut på å fjerne drøvelen hans – så vi satte i gang antibiotikabehandling.
Vilje og penger redder liv
Mange barneliv har blitt reddet i Afrika sør for Sahara takket være politisk vilje og finansiering til å kjøpe myggnett, insektspray og medisiner som både kurerer malaria og forebygger smitte. Det er også håp om at en vaksine snart blir utviklet.
Erfaringer fra helsedistriktet Kimbi-Lulenge støtter opp om data i den siste malariarapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som viser at Den demokratiske republikken Kongo i motsetning til mesteparten av verden ser en økning i antall malariatilfeller.
De første to månedene av 2012 behandlet Leger Uten Grenser 15 prosent flere malariatilfeller i Sør-Kivu-provinsen enn året før. Samtidig støtter det nye prosjektet i Kimbi opp om WHOs tese om at bedre tilgang til behandling gir en økning i registrerte tilfeller blant en isolert befolkning som er blitt gjort enda mer isolert av konflikt.
En av fire har malaria
I byen Baraka ved Tanganyika-sjøen driver Leger Uten Grenser er mer etablert prosjekt. Her testet i januar og februar 9,3 prosent av barn under fem positivt for malaria. I Kimbi var tallet 25 prosent. Det er mest sannsynlig tilgang til helsetjenester som utgjør forskjellen. Store deler av befolkningen rundt Baraka kan komme seg til primærhelsesentre som er forsynt med malariamedisiner.
Prosjektet i det avsidesliggende Kimbi startet først i oktober, og her har Leger Uten Grenser måttet løse vanskelige forsyningsproblemer. Men nå har hjelpeorganisasjonen begynte å støtte helsesentre som det i Misisi, slik at barn som Bahati kan få behandling nær der de bor før de blir altfor syke.
Bahati lå i koma med periodiske kramper i to dager. På Swahili betyr navnet hans ”flaks”, og med hjelp fra intensivsykepleierne, klarte han seg.
Men tusener av barn i DR Kongo vil fortsatt dø av malaria i år. Til tross for at sykdommen både kan forebygges og behandles.
Les også:
Verdens malariadag 2012: Voldsom malariaøkning i DR Kongo
Fakta om malaria



